Nå har kosevennen min rukket å bli 18 måneder. Tiden går så alt for fort. Han er fortsatt en smilende og blid liten gutt. Pratsom er han også, men fortsatt er det mye vi voksne ikke forstår. Han skjønner nå både Norsk og Engelsk. Når jeg spørr om vi skal gå å legge oss, springer han bort til pappa. Da skal han opp på fanget, og er veldig kosete. Dette smelter jo et pappahjerte, så han får nå som oftes lov til å være oppe litt lengre. Jeg tror nok August vet hvor våre svakeste punkter er.
Han er nå fortsatt på barnehagen. Det virker som om han trives godt. Han er en veldig sosial gutt der også. En liten casanova også, har vi blitt fortalt. Han liker jentene godt. Han har særlig lagt sin elsk på Zoe og Charlott. Når August ikke har det så bra i barnehagen, om han er trøtt, litt sutrete eller har slått seg bruker tantene å si til August at han må gi en kos til Charlott. Da stopper han og springer bort til Charlott og koser litt. Det har vært noen sjalusi drama i barnehagen også for om Zoe ser at August klemmer Charlott, kommer hun og skal ha klem også. Charlott gjør det samme om Zoe får klem. Hun har til og med skubbet bort Zoe. August kan fort bli litt ivrig og vil ha mange klemmer, men jentene skubber han bort om han vil ha mer enn en.
I dag da jeg leverte han i barnehagen fikk jeg siste oppdatering om forholdene der. Charlotts pappa er en som vi av og til jobber for. Det var hos dem vi feiret 4th og July i sommer. De er veldig hyggelige. Charlott er deres eneste barn, og hun er noen måneder yngre enn August. Hun har ikke sagt sitt første ord ennda, men det forandret seg i går. Da foreldrene hadde hentet henne fra barnehagen og de lekte med henne sa hun August flere ganger. Foreldrene er litt i sjokk. I dag da de levrte henne i barnehagen spurte de hvor August var og hun sprang til døra for å vente på gutte.
Vi får stadige tilbakemeldinger at han er en sjarmør. Da jeg leverte August i dag var han ikke helt i hummør til å skiljes fra meg, men etter en klem fra Charlott så jeg nå et lurt lite smil fra han.
På jobbfronten er det fortsatt travle tider, men det har nå roet seg litt. Vi har annsatt en ny snekker. En som faktisk er god. Vi har litt for mange nybegynnere, men nå virker det som åom vi begynner å få en bedre balanse.
Trappa som jeg jobbet med er ferdig, og jeg skal sette inn bilde, men nå er malerene der, så alt er tapet opp. For tiden holder jeg på med en annen jobb. Denne uka har jeg innstalert baderoms innredninger og taklister. Det har vært en ganske god uke bortsett fra at det har vært lite søvn for meg og Keith. Vi holder på å oppdatere papirarbeidet vårt. Det er mye å gjøre når en holder på for seg selv. Vi har leid inn et firma som tar for seg våre annsatte. Vi trenger bare å levere timene til dem, så tar de seg av lønningene og alt papirarbeidet som følger med. Her i USA må en nemlig forholde seg til både statlige og najonale skatter. Ved siden av det skal de forsikres. Hver måned må en fylle ut flere skjemaer, men det slipper vi som sagt unna.
Det har forresten regnet i et sett her borte også, men i dag kom sola. Det har vært mye flom i områdene rundt Seattle. Her vi bor har det ikke vært noen slike problemer. Jeg hørte på radioen at flere skoler måtte stenge noen dager også. Forhåpentligvis blir det tørt en stund fremover nå.
Neste uke er det Thanksgiving. Jeg får fortelle mer om det siden. Da blir det kalkun middag hos Keiths foreldre.
Før jeg avslutter får jeg fortelle at bildene av August ble tatt i dag tidlig.
