Aspen og Finn

Jeg fortalte at jeg hadde vært barnevakt for Finn. Han er en måned yngre enn Aspen. Det var litt spennende å ha to små. Det er jo som å ha tvillinger. De var nå begge rolige, så jeg fikk ikke så mye å bryne meg på. Jeg hadde Finn her i to dager. Første dag ble det litt grining da jeg serverte lunsj. Den ene var utålmodig da den andre fikk mat. De er nemlig tilfeldigvis på samme forings skjema. Jeg matet Finn først siden det var mest lyd i han, men Aspen var ikke helt fornøyd med det. Han bruker vanligvis ikke å være så høylytt når han venter på mat, men han så vel at Finn fikk mat og ikke han. Det ble litt rabalder. Finn spiste treigt også, så det tok en stund før Aspen fikk maten sin. Neste foring gikk greit siden Finn sov lengre, så jeg matet Aspen litt tidligere enn vanlig mens den andre sov. Neste dag hadde jeg lært. Jeg rigget begge opp med puter foran meg, varmet opp flaskene samtidlig. Jeg satt foran de to og matet dem samtidlig. Det gikk veldig greit. Ingen sure miner, og to mette gutter.
Ellers likte de å se på hvarandre. Finn sov litt mens Aspen lekte litt. Når de var våkne var de temmelige rolige og fine å ha med å gjøre. Jeg emailte bildene jeg tok til foreldrene og de ble veldig glade. Finn var født fortidlig, så han er kanskje litt liten ennda, men han vokser fort. Hans far jobber for oss, men har egentlig pappaperm for tiden. Keith trengte så sårt en ekstra hånd, så han arrangerte det slik at Sasha (som faren heter) droppet Finn hos meg slik at han kunne hjelpe til. Det gikk greit.

Coleen, som moren heter fikk bare 3 måneders mammaperm fra sin jobb. Her borte i USA er det veldig bra. Det er dårlig med rettigheter her borte. Nordmenn vet vel egentlig ikke hvor bra de har det. Bare i helseforsikring betaler vi nå over $450 dollar i måneden for meg og barna. Augusts barnehage er omkring $1000 dollar i måneden. Nå som dollarkursen er så dårlig høres det vel ikke så ille ut kanskje. Uansett jeg blir irritert bare jeg tenker på det. Det er jo kjempemange som ikke har råd til å ha helseforsikring for hverken seg selv eller barna sine. Fødselspermisjonen avhenger av hvor mye ferie en har greid å spare opp. Tar en mer fri får en ikke betalt, og det er nå opp til jobben din om de kan gi deg fri. I Norge betaler en kanskje mer i skatt, men en får nå noe igjen for det. Jeg har nå vært kjemeheldig som har kunnet tatt så mye fri som jeg har gjort. Jeg var hjemme med August i et år, og har så langt vært sammen med Aspen siden han ble født. Keith og jeg er fleksible, så da Sasha spurte om det var mulig for han å ta pappa perm sa vi selvfølgelig ja. Vi har nå desverre ikke penger nok til å lønne han, men jobben hans skal nå stå klar når han vil komme tilbake. Jeg synes synd på mange familier her borte. Jeg tror det er mange som ønsker litt mer tid med babyene sine, men slik systemet er har de ikke muligheten om de vil beholde jobbene sine. Nok om dette jeg hisser meg bare opp. Dere får leie Micheal Moores film Sico, den er kanskje litt ekstrem. Her i vår stat har de noen lover for å passe på sine innbyggere, så de har ordnet det slik at det finnes en statlig helseforsikring for de som ikke har råd til vanlig forsikring eller blir nektet forsikring. Hvis en ikke har råd til dette heller finnes det medisinske kuponger. Alt avhenger av inntekten en har. Slik er det nå her. Dette var en av grunnene til at August ble født i Norge. Vi fikk beskjed at forsikringa vår ikke dekket fødselen, så den måtte vi betale selv. Vi hadde begynt med forsikring for sent. Vi fikk dekket Aspens fødse, men jeg tror vi fant ut at vi måtte betale rundt $3000 dollar selv (eller var det mer...). Noe ble betalt mens jeg gikk gravid, men vi fikk en større regning og et par mindre etter fødselen. Da Keith studerte opererte han for brokk, og den operasjonen fikk han gratis siden han studerte og ikke hadde stor nok inntekt, så en får nå hjelp her også. Siden ting koster penger og det er folket selv som betaler er nå servicen ganske bra. Jeg fikk nå enerom da jeg fødte Aspen, og hadde både sterio, kabel tv med dvd spiller, eget bad, og en meny rett ved min telefon slik at jeg kunne betstille det jeg ville spise og få det sendt på rommet. Jeg hadde også en ekstra seng for Keith hvis han ville ligge over og et kjøleskap jeg kunne fylle opp selv. Det var jo som et hotellrom.

Tilbake igjen

Det har vært et lite opphold her nå. Jeg håper nå at jeg er tilbake for fult med å gi dere små oppdateringer av livet vårt her borte. Etter en bursdagsfeiring til en liten jente ble vår familie utsatt for influensaen som herjer her borte. Først ble Keith og August syk. Keith lå i 3 dager. Hadde feber og vondt i kroppen. Han kastet litt opp også. August hadde feber også. Jeg klarte meg nesten en uke før jeg ble syk. Aspen fikk feber også. Jeg hadde noen dager hvor jeg følte mer bedre, men så måtte jeg tilbake i sengen igjen. Det er først nå i de siste dagene at hosten har gitt seg hos meg. August var hjemme fra barnehagen i to uker. Vi hadde vel en dag hvor vi trodde han var bra igjen, men da vi hentet han så hadde han feber igjen. Keith ble bra etter en ukes tid, mens jeg hadde vel to uker hvor jeg pendlet litt til og fra senga. Den siste uken var det nå hosten som gjorde at søvnen ble litt dårlig. Uansett nå er jeg i form igjen, og kommer til å holde meg langt unna syke mennesker om jeg kan. Jeg håper ikke August drar med noe hjem fra barnehagen.

Våren har kommet hit nå og det er mye varmere ute igjen. Det er på tide å henge opp vinterjakkene nå. I helga var jeg og August ute å sparket fotball i parken som ligger rett over gata fra der vi bor. Det liker han godt. Parken har også noen sluser for båtene som skal til og fra sjøen og noen innsjøer som omringer Seattle. August liker godt å ta en tur dit for å se på båtene. Det var en stor fiskebåt der på Søndag, som kom hjem fra fiske i Alaska. De hadde vært ute noen måneder. Skipperen sa at de hadde hatt skikkelig dårlig vær. Når båtene er klar til å kjøre ut av slusene sier August alltid bye bye boat.
Aspen har begynt å bli flink til å sitte. Han liker å sitte å fingre med leker. De fleste går nå rett i munnen. Jeg tror det er like før vi får tenner. Jeg kjenner at det presser på der inne. August liker nå ikke å dele bilene sine med Aspen, så når August er på barnehagen lurer vi nå oss til å leke med dem.

Ellers kan jeg fortelle at jeg har passet en 5 måneder gammel baby i to dager nå. Finn heter han, og jeg har noen bilder av Aspen og Finn som jeg har planer om å sette inn her snart. Finn er sønnen til en av de som jobber for oss. Pappaen til Finn har pappapermisjon i disse dager, men Keith var litt desperat og lurte på om han kunne ta to dager pause, mens jeg passet Finn. Det er nå litt morrsomt. Det er nå bare en måneds forskjell på de to, så det blir som å ha tvillinger. Jeg merker nå stor forskjell på utviklingen på de to også. Aspen er mye mer våken og leker, mens Finn sover mer og er opptatt av å titte på ting. I går grein de masse når jeg maten den ene og den andre måtte vente, så til lunsj i dag hadde jeg lært. Jeg rigget begge opp med puter foran meg slik at jeg kunne mate dem begge samtidlig. Det gikk kjempeflott. Nå sover Finn mens Aspen holder på å gnager på en av sine leker.