Aspen har vært hos legevakta

Så på torsdagen var gutta ute i hagen vår der de lekte med to gutter. Jeg fikk to av våre snekkere på besøk og i det jeg var i garagen for å gi de en stige kom August løpende. Han ropte at Aspen var skadet og at det var alvorlig. Jeg kom meg opp og der var Aspen gråtende med blod over hele fjeset og på klærne. Jeg fikk lagt han ned på kjøkkengulvet tørket blod for å se hva som var skjedd. Under alt fant jeg et kutt som gikk helt ned til beinet. Skjønte fort at vi måtte på legevakta for å sy et par sting da jeg så det.
Jeg fikk sendt snekkerene avgårde til sin neste jobb og samlet sakene våre og kjørte fort av sted. Aspen satt med en press som jeg ga han for å stoppe blodet.

Vi dro til et legesenter som driver med urgent care, siden de er nærmest oss. Dette er et senter hvor det ikke er så lang ventetid og vi kan se en doktor fort. Vel inne ble såret rengjort, men da doktoren kom med sprøyta lagde Aspen noen fjes og var ikke særlig fornøyd. Doktoren fikk kalle føtter og var tydligvis ikke konfortabel med å behandle et barn. Han trakk seg rett og slett. Fortalte oss at vi måtte dra til sykehusets akutt mottak. Mulig vi måtte ha rønken osv. Jeg ble litt irritert, men tenkte at om legen ikke er konfortabel vil jeg ikke at han skal sy i guttens fjes. Jeg vil at arret skal bli mist mulig.

Vi dro derrifra hentet Keith og dro til sykehusets legevakt i steden. Der fikk vi komme inn med en gang. Jeg tok med meg August ut siden han var tydlig ukonfortabel med blod.

Keith fortalte at Aspen var utrolig flink. Han hadde ligget som en strek på sykesenga. En sykepleier hadde holdt hendene sine foran øynene hans mens de gjorde alt. Såret ble rengjort igjen. Keith kilte han litt på beina under det hele. Han lå der med en gul sykehus skjorte og blå operasjons hansker sykepleieren hadde gitt han. Keith fortalte meg at han beveget seg ikke i det hele tatt. De spurte han om det gjorde vondt han sa ja, men beveget seg ikke. De sydde 5 sting. Etterpå fikk han en bamse og en is av dem også. Legen fortalte Keith at om alle pasientene hadde ligget like rolig hadde jobben hans vært lett. Han var meget imponert over hvor tøff Aspen hadde vært.

Aspen selv er litt flau over stingene som er i blå tråd, så han foretrekker å ha plaster på når vi er ute blant folk. Han er nå litt rart. Han vil ikke at de skal le av han stakkars. Jeg fortalte han at om noen ler av at en gutt har sydd i fjeset er de ikke bra mennesker. Vi vil nå at arret skal bli mist mulig, så vi smører med en spesiell krem før stingene blir tatt ut og dekker det til så han ikke får sol på det.

Gutten selv er i fin form nå. Det hele skjedde da de fire typene lekte baseball i hagen. De hadde ikke nok køller så de hadde noe tre som de svingte med. En av gutta så ikke at Aspen kom bak han så han slo til og traff Aspen midt i fjeset.

Smykke designere

I dag hadde gutta to prosjekter på gang. Den ene får dere se her. Den andre får jeg sette inn en annen dag, siden jeg mangler et bilde av det ferdige produktet. I dag laget de noen smykker som de skal gi bort. Vi får håpe mor selv ikke venter for lenge med å sende dem.

De to var ganske konsentrerte under jobben sin og tok seg tid til å gjøre en god jobb. Bilde under avslører kanskje hvem som kan vente en liten overraskelse i posten. Gutta satt å diskuterte de forskjellige jentene under jobben. De satt å fortalte hverandre at de var glade i dem, siden de er i  familie med dem. De mente derfor at jentene måtte være glade i dem også.

Tannlegen

Jeg måtte sette inn en ny post med en gang, slik at ikke blemma til August var førsteside stoff alt for lenge. Karius og Baktus er mye bedre.

Vi var nemlig hos tannlegen denne uken med August. En opplevelse som her borte kostet oss 1500 kroner. Dette for et par rønken bilder av guttens flotte tenner og en tann rens. Null hull, og vi fikk se hans to nye for tenner som er på vei ut (begge barnetennnene er løse). Tannlegen selv var vel innom rommet i 10 til 15 minutter. Resten er jo opp til en av hans tre assistenter. De prepper og rengjør tennene til pasientene så kommer han innom for å ta en titt.

Vi liker nå tannlegen vår godt. Sist Keith var innom med gutta fortalte Keith tannlegen om Karius og Baktus. Keith lovet å komme innom med boken på engelsk. Jeg har ikke funnet den, men her om dagen letet jeg litt igjen siden vi skulle på besøk igjen. Jeg fant en brukt en på Amazon, så den ble bestilt og kom på døra før vi dro til tannlegen. Han ble veldig glad da han fikk den. Han bladde igjennom hele boken og skulle lese den for sin 5 årige datter samme kveld. Han likte veldig godt bildet der vi ser tannlegen gjennom munnen til Jens.

August syntes det var helt greit å gå til tannlegen. Han gaper og følger ordre helt perfekt. 

Verdens største vannblemme??

Har dere sett noe lignende. Jeg har flere bilder, men jeg synes dette er så groteskt at jeg klarer ikke å se på de. August fikk et innsekt stikk på den andre foten. Nesten under fotsålen, så han gikkk litt rart neste dag. Det resulterte i denne vannblemmen. Jeg tåler ikke så mye slike ting, så for meg var dette en hard oppgave å håntere. Jeg kan fortelle at den fikk et hull og så forsvant den bare for å komme tilbake neste dag. Etter denne dagen forsvant den igjen og er nå borte. Hunden under gror fint. Vi har brukt salve med antibiotika og når han har hatt sko på så setter vi på en liten bandasje. Han er også flinkere med å gå med sokker nå.

Jeg var litt løsmunnet da jeg så blemmen for første gang og sa til August at jeg aldri har sett en slik stor blemme før. Gutten ble litt redd, så jeg rodde meg fint inn igjen. Nå går han rundt å tro hele familien har hatt en slik blemme tidligere.

Alba

I dag var hele familien med da jeg skulle til lgetimen min. Først hadde jeg ultralyd, hvor vi fikk dette bildet. Gutta syntes det var stas å se søstra si. Vi syntes nå hun ser fin ut. Aspen så noen andre bilder tatt på samme måte og han syntes de så ut som troll. Han nevte ikke dette da han så dette bildet, men han passet vel på å ikke si noe høyt til oss...
Uansett jenta er litt større enn gjennomsnittet her borte, og alt ser bra ut. Selv synes jeg hun er meget aktiv der inne, men jeg klager nå ikke. Det er bedre med noen som vet å sparke fra seg eller gå rundt å være bekymret for lite bevegelse.

Etter ultralys og vanlig snakk med min lege fikk både jeg og Keith en oppdatering med en sprøyte. T-dap heter den. Gutta har den allerede, men vi manglet den vist. Det går bra for meg, men Keith har blitt litt døsig og armen gjør litt vondt. Gutta var nå veldig ivrig når han fikk sprøyta satt. De hadde begge hodene sine 10 cm fra sprøyta for å følge med. Sykesøstra syntes dette var litt morrsomt. Før hun kom inn hadde jeg fortalt gutta at pappaen var litt nærvøs for å ta sprøyter. Aspen tegnet da en strek figur med store øyne og krøllete lepper og fortalte at dette var pappaen hans da han fikk sprøyte. Vi lo godt. Vi glemte også igjen tegneboken for om jeg hadde den her skulle jeg ha scannet inn denne tegningen. Jeg skal hente den i morgen. Kanskje jeg får gjort det da.

Nå er gutta over å leker hos naboen og Keith tar sin lur.