Nå er vi tilbake i Seattle, og Keith hadde allerede scannet inn årets sitte på fanget til nissen bilde. Jeg måtte nå sette det inn slik at dere alle får se det.
August pekte og snakket mens vi sto i kø, men så fort han kom på nissens fang begynte han å hyle. Stakkars liten. Vi foreldre gjør mye rart. Det var mange hylende barn med sløyfer i hår og nydelige kjoler. Små gutten men vannkjemmet hår. Det hele er jo litt morrsomt synes jeg.
Ellers er jeg tilbake på jobben og August i barnehagen. August kom fort inn på rett kjør her borte. Han sover hele natten og alt er bare bra. Jeg har større problemer med tidsforskjellen. Våkner litt på natten, men sovner nå heldigvis fort igjen.
1 comment:
hei.stakkars gutt hva dere utsetter han for ha ha.det var litt tung da dere dro,savner august.han er verdens beste gutt.bra at det gikk greit for han å komme inn i rytmen igjen.her er alt som før.mildt,regn og litt vind.det er nå bare jeg og marius som er hjemme.frank kommer til helga og har en uke fri da.klem fra tante
Post a Comment