Keith har blitt kjendis her borte. Han klaget på at noen skatter har blitt, for oss og mange andre små bedrifter, veldig mye høyere. En organisajon eller en lobby organisajon fikk tak i navnet hans. Før vi viste ordet av det ble han valgt til å være fjeset utad for dem. Historien er selvfølgelig lengre, men jeg gir den korte utgaven her nå. Keith ble hissig over at vi må betale så mye mer, så han skrev et brev og sendte det til alle han kunne tenke seg med litt makt. Han klaget og ville ha den nye utgiften senket. Hans sak ble da plukket opp og Keith er nå en av to som fronter kampanjen for å lette på presset for små bedrifter her i staten. Keith er valgt for vest Washington og en annen for øst Washington. Keiths navn er med i en radio kampanje, en avis kampanje og så har de et postkort som skal bli sendt ut til alle husstandene her. De sender ut 20 000 kort hver uke i 6 uker, tror jeg det var. Hans fjes har nå vært i den største avisen her på side 2 flere ganger. Det bor 6 milioner mennesker i området som Keiths kampanje del dekker. Jeg håper at vi kanskje får litt ekstra jobb av dette.
Her er flere bilder fra uka jeg hadde begge gutta sammen med meg. August hadde det meget bra sammen med sin mor, så nå har jeg problemer hvar gang jeg leverer han på barnehagen. I dag gråt han. Trøbbel for meg.
Denne parken er i nærheten av universitetet. Vi liker den godt. Den har stor lekeplass, stor gressplen og ligger ved en skog med stier inni. Inne i skogen er en liten bekk også. Mye morrsomt for gutta.
Det har vært en liten epedemi av øyebetennelse i barnehagen til August. Det gikk nå slik det måtte gå så August ble smittet, og da ble Aspen det også. August var kjempeglad for at han fikk være hjemme sammen med meg og Aspen. Vi hadde ganske brukbart vær, så vi besøkte noen parker. Det gutta liker best er nå å spise lunsjen sin ute.
Jeg tror nå Aspen likte å ha selskap av August. Det ble til at vi var sammen en hel uke. Jeg var flink til å pakke med mat til gutta, og ved siden av det besøkte vi nå et par bakeri også.
Måtte bare sette inn noen nye bilder av lillegutten. Vi var på en lekeplass i dag. Han satt på en huske, og hadde ganske stor fart. Da begynte han å tulle og lene seg fremover. Han var vel en meter oppe i luften da han fløy av huska rett i bakken. Han uffet seg og reiste seg opp igjen og skulle opp på huska igjen. Jeg dyttet han litt fart, men ikke så fort, og da ropte han MER MER. Da ble det full fart igjen. De som sto ved siden av oss syntes jeg hadde en tøff gutt, og det har jeg nå.
Her er min lille sovende engel. Vi holder på å snakke mye Norsk for tiden. Vi holdt på å lære oss mann og dame her om dagen. Så pekte han på seg selv og sa "MANN her".
