På tur til skolen

 Her er noen bilder jeg tok på vei til skolen. Gutta finner nå på så mye tull, så her om dagen lekte de at de var fugler. Augsut hadde hatt en bursdagsfeiring på skolen og de hadde fått party hatter. August passer alltid på å ta med slike ting hjem til Aspen også, så lillebror fikk party hatt også. Hattene var nebbene til fuglene, så slik gikk de hele veien opp til skolen. Aspen fant også en kongle på veien som han tok med til barnehagen. De har en natur kurv der, og Aspen er veldig flink til å ta med kongler, så han å fyller den opp.

 Her kommer noen bilder fra en annen dag på vei til skolen. August er litt skuffet over at han ikke har skolebuss. De har en gående skolebuss som kommer nær der vi bor. Det er da noen foreldre som har en fast rute de går og plukker da unger opp på vei til skolen. Det er nå nærmest August kvalifiserer til en skolebuss siden vi bor såpass nærme skolen.

På bildene ser det ut til at jeg har noen fine morgenfugler, men det er de jo ikke. Turen til skolen er ofte alt for lang for tre grettne kropper...

Kinesisk nyttårsfeiring

 Tok ikke dette bildet selv siden mine nærbilder ble litt uskarpe.

I år er det Kaninens år (the year of the Rabbit) i den kinesiske kalenderen. Dette feires mellom vårt nyårs første fullmåned til den neste fullmåneden. Her i Seattle har vi en bydel som blir kalt international district. Det området har en stor kineskisk befolkning. Vi var der å fikk oppleve litt av feiringen.

 Affen og pappa

 Gatebilde fra bydelen.

 Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var tre kinesiske drager og en utkledd mann som gikk fra butikk til butikk. I følget var en gruppe som slo på store trommer. Det ble danset foran butikkene og de utkledde gikk inni dem og hilset etterpå kom de ut og smelte av noen kinaputter før de gikk videre.

Da vi kom hjem lekte gutta ute. Aspen hadde en liten spade som han drev å slo på plattingen utenfor for å etterligne lyden fra feiringen. Loud mammy? spurte han hver gang han tok en pause.

Lapp fra skolen

August har blitt sendt til kontoret for første gang. Dette er på en måte steget før en blir sendt til rektor. Han og to andre gutter hadde drevet å dyttet hverandre i timen, så ramlet de om hverandre. Da læreren konfronterte dem skylte de alle på hverandre. Læreren hadde sett episoden og siden de i tillegg ikke snakket sant ble de sendt til kontoret. Der hadde de i steden for å være alvorlig sittet å tullet og ledd. De fikk derfor ikke delta i en bursdagsfeiring i klassen og fikk i steden lapp med seg hjem.
Keith tok opp temaet og August prøvde fortsatt å vri seg unna, men tilsto etterhvert sin del av oppstyret. Vi har jo tidligere fått høre at August ikke er den som starter trøbbel, men han er lett til å henge seg med. Vi fortalte han at selv om han ikke begynner slike ting kommer en i trøbbel om en er med på det eller lyver, og da går en glipp av bursdagsfeiringer med cupcakes.

Happy Valentines day

I dag er det Valentines dag her borte. Dagen da en skal share your love, som barnehage tanta til Aspen sa da jeg leverte han i dag. Det betyr tydligvis at en også burde ha ordnet med valentines kort, noe som jeg ikke gjorde. Barna hadde med seg små kort som de delte ut til klassekameratene sine. Gutta har starwars, transformers og andre gutte ting på sine kort (et par eksemplarer over), mens jentene stiller opp med Hello kitty og andre søte rosa ting. Noen kort kommer med små tatoveringer, klistremerker, blyanter, kjærlighet på pinne osv. August var ivrig på å komme seg hjem i dag for å vise meg kortene sine. Jeg elsker Valentine fortalte han meg. Da jeg leverte Aspen likte han ikke helt at han ikke hadde kort. Dette var første gang jeg fikk se denne tradisjonen på nært hold, så tro meg at gutta skal ha med seg Starwars eller Bakugan kort neste år. Keith forteller meg jo ikke om slike ting. I fjor lagde August kort i barnehagen, så jeg tenkte ikke på det i år.

Da jeg leverte Aspen i barnehagen i dag satt jeg sammen med han litt. De hadde sirkel tid, og på slutten skulle ungen som hadde med seg kort eller cookies dele de ut. Connor var første mann ut. Han er en lyslugget gutt som har en klar sterk røst og er ikke særlig sjenert av seg. Han begynte å dele ut, mens tanten hjalp han med navnene. Etter to kort begynte han å si at kortet var til Aspen. Hver gang han dro frem et kort sa han at det var til Aspen. Tantene lo og sa at de skjønte at Aspen var en som han virkelig ville gi et kort til. Da han endelig fikk delt ut kortet til Aspen kom han over og hjalp til med å åpne det.

Tantene har fortalt meg at Aspen har begynt å få venner i barnehagen. De synes det er intresangt at han holder mest sammen med guttene som er veldig pratsomme. Han er jo litt mer stille selv, men han har begynt å komme ut av skjellet sitt, som tantene kaller det. Han har jo en større bror, så Aspen kjenner jo til lekene som er litt kule. 

Brødrister

Her er brødristeren Keith kom hjem med her om dagen. Vi hadde fått gavekort på en butikk, og Keith mente at vi trengte en skikkelig brødrister. Da jeg pakken den ut fikk jeg litt sjokk, den er enormt stor. Gutta elsker den og vill ha ristet brød hver dag nå, så den har blitt mye brukt. Akkurat nå holder August på å lage toast med cottage cheese og syltetøy til meg. Jeg blir litt bortskjemt, men jeg regner med at jeg må vaske kjøkkenet etterpå...

Dessær

Gutta har liker å lage mat selv, og har nå avansert til to ting ristet brød og sjokoladepudding. De er utrolig stolte selv. I dag fikk de lage dessæren selv (de ber om dessær hver dag). Vi tar kald melk og visper inn sjokopulveret fra pakken over. Venter 5 minuter og så er den klar. Mens gutta laget puddingen fortalte jeg dem hvor flink de var. Jeg fortalte dem at de kan nå lage to ting nesten helt alene. August rettet meg å sa tre ting. Han kunne lage cookies også. Hvordan lager du det da? spurte jeg. Vel, vi har en bok om hvordan du gjør det på skolen fortalte han meg. Du trenger en ovn kom det fra Aspen. Han vet jo at ovner kan ikke barn håndtere alene. Aspen sa så at han kunne lage sjokolademelk også.
Forleden fortalte forresten August meg at jeg var veldig flink til å lage pasta. Jeg tar det som et koplimang selv om hans favoritt er pasta med parmasanost uten saus. Teknisk sett fikk jeg komplimanger for å koke pastaen. Han forlanger ikke mye av meg på kjøkkenet.

Et par bilder

Gutta liker å se seg selv når vi tar bilder., og da får vi slike bilder som over her.

En merkelig dag

Dagen i dag startet som mange andre dager da jeg krabbet trøtt ut av senga etter å ha hørt på ringeklokka alt for lenge. Etter å ha fått i meg frokost, dursjet og ordnet meg gikk jeg opp for å vekke gutta. I dag bestemte jeg meg å gjøre det med å skru sterioen deres på full guffe med toner av barne tv vingnetten. Det tok en stund før latsabbene kom seg ut av sengen begge med smil om munnen. Da de spiste frokost ringte telefonen.

Det var en plitieterforsker. Politietterforsker Bach. Han spurte mange rare spørsmål om vi hadde vært utsatt for innbrudd etter innbruddet i bilen vår i september. Jeg fortalte ham, nei. Han ga meg sitt personlige telefon nummer og ba meg ringe om noe dukket opp. Jeg fortalte nemlig at vi hadde flere jobber på gang, men at vi ikke hadde fått melding om noe.


Dagen fortsatte som vanlig og jeg fikk levert August på skolen. På vei til Aspens barnehage fikk jeg en telefon til. Jeg lot den gå til telefon svareren siden telefonen var i min roteveske og jeg kjørte bil. Etter å ha levert Aspen lyttet jeg til meldingen. Det var fra stedet hvor vi parkerer vår henger. De fortalte at noen hadde laget hull i gjerdet og brytt opp vår henger og tatt verktøy. Jeg kjørte rett ned dit. Det var et trist syn. Hengeren var rotete og verktøk var spredt på bakken og rundt omkring der inne. Jeg snakket med kontoret hvor vi leier ifra. Det var da jeg kom på etterforsker Bach. Jeg ringte til han.

Han fortalte at jeg måtte ringe 911 og få en politi rapport. Han sa også at de skulle se etter fingeravtrykk. Han fortalte at han skulle komme også.  Han sa at han hadde lokalisert noe eller alt verktøyet vårt, og at de hadde en mistekt. Dette var noe jeg måtte holde hemmelig. Den mistenkte er i området fikk jeg høre. Jeg har derfor bare fortalt det til Keith og dere...

Jeg ringte 911. Dama der ville ta raport over telefonen, men jeg fortalte hva sBach hadde fortalt meg, så hun skulle sende en betjent. Litt etter kom en betjent og jeg fortalte han alt hva jeg viste. Han snakket etterpå med de inne på kontoret. Da han kom ut igjen kom en annen bil med en etterforsker. Hun og betjenten fikk noen flere detaljer, så begynte de å se etter fingeravtrykk. De fant også en avbiter tang som ikke var vår. De holdt på en stund før de dro videre. De hadde fått tre fingeravtrykk som var ok, men fortalte at  det var tydelig at hansker hadde vært i bruk også. Vi kunne så ta over vogna vår å prøve å finne ut hva som manglet. De hadde tømt den godt. Vi ryddet og organiserte det lille som var igjen. Jeg fikk så en telefon til. Det var Bach igjen. Han fortalte at han var på vei.

15 minutter senere rullet en jeep opp. Bach hoppet ut. Han var en kraftig kar minnet meg litt om Bruce Willis fra forskjellige politi filmer. En annen høyreist fyr med mørke solbriller kom ut også. I baksetet satt en litt yngre fyr med lap top data. De kom alle ut. Jeg viste dem hvor hullet i gjerdet var. Bach ba den yngste skjekke søppelbøttene. Den høye mørke dro fram mobilen sin og viste oss noen bilder av verktøy de hadde funnet. Vi kjente igjen et par av dem og de hadde vår logo.
Vi fikk vite at tyven hadde en garage der han lagrer sakene han har stjålet. De har han på flere overvåknings videoer og lurte på om de kunne "låne" verktøyet vårt noen dager. De vil ta tyven på fersk gjerning for de vet at alt inne i garagen hans skal sendes videre til Origon. Han fortalte at for at tyven skal kunne ta verktøyet må han gjennom en informant fra politiet. Bach fortalte om vi ønsket det kunne de hente alt nå, men jeg og Keith var enige at for oss var det viktigere at de fikk tatt fyren.
Bach fortalte videre at han egentlig holdt på med en større sak da denne saken ramlet ned i fanget på han. Dette var tydligvis en litt mindre sak å jobbe med for han, men jeg fikk inntrykk at han likte det siden det var han som satt med de beste kortene. Han vet hvem gjerningsmannen er og hvor tyvgodset er. Fikk også inntrykk at han fikk saken i dag og har nesten rullet den opp samme dag. De tre hoppet så inn i bilen igjen og fyten i baksetet dro frem dataen igjen. Jeg skjønner nå at alle filmene en ser ikke er så alt for langt fra virkeligheten. De var litt cowboy aktige de tre. We will take that little shit fikk vi høre. Tilbake sto vi der. Hvordan de hadde fått mitt telefon nummer fra noen logoer på verktøyet vårt (og ikke business telefon nummeret vårt) vet ikke jeg, men de er etterforskere...

To be continued...