Matlagring 2

Jeg ble ikke helt ferdig med min matlagrings historier i går. Jeg har nemlig en historie til på lageret. Første gang jeg var her borte i USA tok Keith meg med til en tidligere barndomsvenn. Det hører med til historien at familien er Mormonere, og at de bodde i et hus rett ved en liten lokal flystripe. Denne flystripa var for småfly og faren til Keiths venn hadde selvfølgelig et 4 seters småfly i garagen sin. Keith ville gjerne at jeg skulle få opp å fly i et, så detble arrangert. Jeg fikk sitte foran sammen med far i huset. Keith satt bak sammen med kameraten. Oppe i luften fikk jeg til og med styre flyet. Det var morrsomt. Vel nede igjen ble vi selvfølgelig spurt om vi ikke ville bli med dem til kirka den følgende søndagen. Vi følte at vi burde si ja siden vi hadde fått vært med opp, så søndagen etter møtte vi opp i kirka deres.

Her kommer et lite inntrykk og et sammendrag av det jeg fikk med meg av deres relgion. Mormonerene har ikke tro på prevansjon, så de har som regel store ungeflokker. Mange mener jenter bør ha skjørt og langt hår, men det finnes noen som ikke mener det er så viktig (slik som de vi var sammen med). Ellers tror de at Jesus etter at han sto opp fra de døde at han tok en svipptur over til USA og vandret sammen med indianerene før han dro opp til Gud. Disse historiene har de samlet i en bok. The book of Mormons. Videre skal en god mormoner ha et matlager som kan hjelpe de igjennom 5 år. Dette er nå en nokså overfladisk og kort oppsummering av de høydepunktene jeg har fått med meg. Om de er 100% riktige kan jeg nå ikke garantere helt, og jeg har ikke tid til å sette meg mer inn i temaet akkurat nå.

Uansett, så møtte vi opp på søndagen. Der fikk vi vite at det hele kom til å vare i 3 timer. I første time var vi alle samlet i kirkas store rom. Der var det en liten preken og bønn fra en prest (husker ikke om det er det de heter). Etter det ble podiet overlatt til menigheten. Hvem som helst kunne komme opp å fortelle sin historie eller en hendelse. Det var mange som var så rørt da de stor der oppe så jeg husker at det var en del grining. Dette er nå noen år siden. Etter at første time var over ble alle delt inn i mindre grupper. Det var nå tid for søndags skole. Vi ble plassert i en nybegynner gruppe. Det ble en del spørsmål rettet mot oss, men de var nå snille mot oss. Etter at denne timen var over ble vi delt inn i manns og kvinnegrupper. Jeg som ikke kjente en kvinne ble nå sendt inn i et rom med en gjeng damen. Det første damene gjorde var å legge en hekleduk på et bord, tenne et lys. Det ble en liten bønn, og så begynte de å skravle. Det var en nyforlovet jente der, så de snakket mye om bryllupet hennes. Det som jeg husker mest av er nå allikevel diskusjonene om matlagring. Det var snakk om hvilke kontainere som egnet seg til mel. Hvor en kunne få kjøpt kontainere på salg. De snakket om rotasjon av mat slik at maten ikke ble ødelagt før en rakk å spise den opp. Det var også litt snakk om hva slags mat som var fint å lagre. Jeg hadde jo ikke noe å komme med og følte meg temmelig utenfor. Jeg var glad da den timen var over og jeg kunne finne Keith igjen. Vi avslo kirkekaffen og dro hjem etter dette.

Jeg har nå lært at det ikke er bare mormonerene som lagrer mat, men her i Seattle tror jeg ikke det er så mange som tenker på matlagring over lengre tid. Vi har nå en liten krisepakke i barnehagen til Aspen med en dags rasjon av tørrmat og vann. Vi bor jo i et område der muligheten for jordskjelv er ganske stor. De har rasjonene i en ryggsekk, så om noe skjer kan de forlate barnehagen raskt og fore ungene til de kan overlates til foreldrene sine. Selv har jeg vært heldig, så sist de hadde jordskjelv var jeg i Norge. Dette var vel i 2001 eller noe slikt. Keith så jorden bevege seg som om det var en bølge. Vi får banke i tre og håpe det ikke skjer noe med det første. Kanksje jeg burde ha en liten rasjon her jeg også. Problemet er  at jeg ikke kan ha noe god mat liggende her i huset for jeg har tre typer som liker å snoke etter noe godt hele tiden. Jeg tror jeg kommer til å ordne meg lås på et skap for her forsvinner ting utrolig fort. Jeg tror jeg må avslutte før jeg hisser meg opp.