Cougar oppdatering

Bilde fra www.magnoliavoice.com

Søndag ble denne gutten fanget. Han er visst 3 år gammel, og veier rundt 65 kilo. Ingen vet med sikkerhet hvordan han kom seg til Seattle, men om han kommer tilbake vil de vite bedre siden han nå har en sender på seg. En teori er, siden disse dyra beveger seg mest rundt på natten, at han har kommet seg ned fra fjell og skog områdene og tatt en etappe av gangen. Han har sovet på dagtid og muligens mistet litt retnings sansen når han har gått igjennom boligområdene her. Uansett så var det noen som så han, og sporhundene kunne følge og finne han. Dyret ble bedøvet og kjørt dit han burde være. Han ser nå veldig flott ut.

Når det kommer til raccoon udyret (vaskebjørn), så har jeg en liten oppdatering der også. Oppe på haugen der vi har kjøpt hus er det nå noen vaskebjørner som har begybnt å ta hunder. Det er meldt fra om tre tilfeller. Det er snakk om små hunder så langt. En hundeeier slapp bikkja ut bakdøra å så en vaskebjørn dra hunden med seg inn i noen busker. Mannen sprang etter og fikk da se to vaskebjørner bite inn i hunden sin. En annen dame så en vaskebjørn og tok hunden sin opp i armene, og vaskebjørnen klatret opp ryggen hennes for å ta hunden. Da hun prøvde å slå den bort, mens hun sparket en annen som var på bakken beit den henne flere ganger. Det samme skjedde med en tredje mann, men han ble ikke bitt. Jeg tror de prøver å bli kvitt denne duoen som terroriserer nabolaget.

Når det kommer til dyrelivet her i Seattle kan jeg fortelle om en annen rar skapning også.

The Possum

Jeg har bare sett denne karen en gang, og jeg var i sjokk siden jeg aldri hadde hørt eller sett dette dyret før. Rottehale, men fyldigere og kortere i kroppen, nesten som et ekorn. Store øyne. Før jeg fikk jobb visumet mitt hadde jeg mange småjobber her i Seattle. Jeg vasket hjemme hos et eldre ektepar, passet barn, matet katter, malte, polerte båter, gikk tur med hunder, og drev med økologisk hagearbeid hos et hippi ektepar. Det var der jeg møtte THE POSSUM. Jeg kom rundt hushjørnet for å legge noe i komposten og der midt foran meg satt det en liten kar. Jeg bare frøs til siden jeg ikke var klar over hva jeg sto å så på. Vi bare sto der å tittet på hverandre. Ingen beveget seg. Han var vel i sjokk over å se meg også tenker jeg. Kanskje var han vant med å bli jaget og ikke bare glodd på. Da den endelig pilte avgårde gikk jeg rett inn til hus og hage eierene. Der forklarte jeg at jeg hadde sett et lite dyr med rottehale, men ikke en rotte. Litt tykk som et marsvin, men ikke et marsvin, på størrelse som et ekorn, og med store øyne og hvitt annsikt. De forklarte at det var en possum, og de er vanligvis veldig skye. De er visst også vanlig her i området, men så langt er dette den eneste gangen jeg har sett en av dem.

Beklager til mamma som jeg vet er litt sensitiv når det kommer til bilder av rotter og mus. Jeg kan nå fortelle at en som bor i gangen vår har en hvit rotte og begge barnebarna dine har klappet denne hvite rotta. Aspen måtte vi dra fra den, for han ville ikke slutte å klappe rotta.