Halloween 2010

Her er August i full kostyme. Han var Ironman. Det er jo superhelter som teller i år. Aspen skulle være Batman. Dere har jo sett bilde av han tidligere. Her kommer noen bilder fra den store gotteridagen.

Dette er ei venninne , Jana. Vi traff henne og gutten hennes Jonas. Han er et par måneder yngre enn Aspen. Hun brukte å passet Aspen, og vi holder fortsatt kontakt.

Vi møtte også naboen og vi gikk sammen med dem. Her er August og Benjamin klare. Jeg tror de begge syntes det ble litt mye folk, så de var litt sjenerte før de traff hverandre. Da gikk det fort litt bedre. August ville nemlig at jeg skulle gå å få gotteri fra de som satt der å ventet.













Her er mammaen til Benjamin sammen med Timothy. Han var en søt liten bumbelbee (lurer på om det er humle eller bie).

Etter at vi gikk rundt fra butikk til butikk i vår bydels sentrum dro vi hjem. Etter at det hadde blitt mørkt tok vi gutta ut på tur igjen. Denne gangen for å gå trick and treating i nabolaget. Det var mye triveligere enn oppe i handlegata. Det er ikke så mange som kommer i vårt område siden alle husene har så mange trapper. Vi gikk rundt kvartalet, og folk hadde veldig lyst på besøk. Flere åpnet døra si da de så at vi hadde med oss de utkledde. En dame ropte trick or treat etter oss for hun ville at vi ikke skulle gå forbi huset hennes. Hun hadde gotteri lagt ut på et fat med et hode som lo midt på fatet. Temmelig makabert, men gutta elsket det. Et annet hus hadde et sjelett som sa I see you når en kom for nærme. Dette var første gang de gkk fra hus til hus, så vi prøvde å lære dem å si trick or treat når de ringte på. Gutta glemte det ofte å sa Hi, my name is... i stedet. Det var også mye fliring. Etterhvert kom det nå noen Trick or treat gloser ut, og happy Halloween hver gang de dro videre. Selv Aspen varmet opp og var ivrig på å si Happy Halloween.
Vi voksne diskuterte litt hvor lenge vi skulle gå, men gutta skulle ikke slutte. De ville gå til det ikke var mer gotteri å få. De lille posene deres ble fullere og fullere. Siden folk ikke hadde hatt så mye besøk fikk de ofte ta med seg mer enn en ting. De var like overrasket hver gang de fikk gotteri etter å ha ringt på hos folk. De snudde seg ofte mot oss og hylte We got candy. Morrsomt var det. Vi gikk nå bare rundt i et par gater før vi ruslet hjem igjen.

Etter en slik dag må en nå finne på noe å gjøre med alt gotteriet. Jeg og August kom til enighet om at vi skulle gå igjennom alt gottet for å se om det var noe vi kunne spare til vi skulle pynte pepperkakehuset vårt, så nå gleder han seg veldig til det.

Vi fikk forresten ingen besøk her hos oss, men et vennepar i en annen bydel fortalte at de hadde hatt 350 besøkende på deres dør. Det er kanskje like greit at vi bor i en trappegate, men allikevel litt skuffende at ikke en gruppe kom hit.