August spiser pasta

Dere har vel fått med dere nå at det ikke blir fødsel i Norge denne gangen. Jeg er nå fortsatt litt lei meg for det. Hadde gledet meg til å se slekt og venner, og være hjemme hos mor og far. Det ble for mye for oss å planlegge over her. Vi har jo vårt lille firma med 8 ansatte, og siden et par sluttet denne sommeren har vi et par nye arbeidere nå. De trenger nå litt mer oppfølging for tiden, så det er ikke bare å reise fra dem, og håpe på det beste. Det virker nå som de har potensiale, så vi får se. Keith hadde planlagt sommeren utifra at han skulle jobbe mindre, og organisere alt til vår Norgestur, men siden han som hadde mest erfaring sluttet måtte Keith ta over prosjektene han skulle ha i sommer, så det ble dårlig med organiseringen av vår tur. Slik er det nå innemellom. Nok om den saken. Nå er avgjørelsen tatt og det er for seint for meg å sette meg på et fly, så nå får jeg finne ut hvordan det er å føde i USA.

Vi har valgt sykehuset som er nærmest oss. Det tar 10 minutter å gå dit fra leiligheten vår, så når fødselen er i gang kjører vi vel bort dit på 2 minutter tenker jeg. Jeg var på omvisning her om dagen. Rommene er fine. En får eget rom og er på det rommet til en forlater fødestua. Rommet har en sofa som kna gjørers om til seng for far. Ellers har de en 24 timers besøkstid, og alle kan nå være der om en bare holder seg på rommet og er stille. Maten får en servert på rommet og de har en meny så en kan få mat når en vil. Ellers er det både kjøleskap, tv, dvd spiller og sterio på rommet. Det var også eget bad med dursj, og spesial vask for å bade babyen. Det var som et hotell rom. Etter fødselen er det opp til legen hvor lenge jeg blir på sykehuset. Om hun er fornøyd kan det hende at jeg bare blir der en dag etter fødselen. Det sier seg at de har mødrene der en til to dager før de sendes hjem. Det er nå greit for meg. Det ble litt kjedelig på sykehuset i Kristiansund etterhvert. Jeg fikk lest mange blader. Allikevel syntes jeg det var greit som førstegangsfødende å være der. Det var jo greit å få hjelp og ha noen å spørre. Hadde jeg født første gang her borte hadde jeg vel vært litt mer nærvøs tenker jeg. Keith hadde vel vært konstant på dataen tenker jeg for å finne ut hva som var normal eller ikke. De oppfordrer nå mødrene her til å ringe fødeavdelingen om en lurer på noe. En uke etter fødselen skal nå både baby og mor følges opp, så det er nå oppfølging her også. Jeg regner nå med at jeg oppdaterer dere etter fødselen, så får dere ta del i systemet over her.
Det blir nå litt spennende også med forandring.

Ellers går alt bra med meg. Jeg blir nå fortere sliten, men det er vel vanlig. Jeg har også vært plaget med litt sure oppstøt (tror det er det det kalles i Norge). I morgen skal jeg til doktoren igjen, og skal nå møte hene hver uke frem til fødselen er i gang. Skummelt å tenke på at det er snart på tide å føde igjen.

Augsut har nå vært litt forkjølet. Vi lar han sove mer, så denne uken har han kommet seg i barnehagen mellom 10 og 11 hver dag. Når han kommer hjem tar vi en liten lur på senga mi før Keith kommer hjem. Det synes vi begge er deilig.

Satte inn et par bilder fra da Vegard var her. Disse er av August og hans favorittmat. Pasta.