
I dag tok latskapen overhånd, og jeg kjørte opp til the drive thru når jeg skulle gjøre mitt bank ærend. Her i USA kan en jo gjøre mange ting uten å forlate bilen sin. Hente medisiner eller kjøpe ting fra apoteket, spise mat,kjøpe kaffe latte, se film og besøke banken din. Jeg benytter meg ikke mye av disse tjenestene. Jeg synes vanligvis det er godt å komme seg ut av bilen og strekke beina litt. Jeg bor forresten like ved taco times drive thru. Her kan jeg fra vinduet mitt titte ned på henteluka, bortsett fra nå som treet utenfor vinduet mitt er full av blader. Til vinteren kan jeg se Mexikansk fast food bli servert til alle lunsj og middagsgjestene, som ennten spiser i sine biler eller tar med maten hjem til ungene sine.
Jeg hadde i dag et bank ærend, og jeg gadd ikke å parkere bilen ta August ut, og gå inn i banken. Stå i kø osv. Det hele begynte å fortone seg til slik en stor affære at jeg kjørte rett opp til banken. Siden jeg ikke er der ofte, dette var forresten første gang, kjørte jeg litt feil. Jeg har vært med andre som har brukt bil banken (jeg vet ikke hva jeg kan kalle dette på norsk), men dette var som sagt min jomfrutur. Jeg fikk bilen på riktig vei og kjørte opp til en ledig fil. Der ble jeg ønsket velkommen av en stemme fra høytaleren. Jeg forklarte mitt æren og tok tuben som er plassert under høytaleren ut og slengte nedi mitt førerkort og visakort, og satte tuben på plass. Den blir så vakumsuget inn til kassereren. Hun gjør sitt og sender den tilbake. Jeg skriver under og sender den til henne igjen. Så får jeg sakene mine tilbake og hun ønsker meg en god tur videre. Enkelt og greit. Det er mulig jeg begynner å bruke bil banken min nå. Snart er vel jeg en av de som aldri forlater bilen min tenker jeg.